Har du hørt...

Har du hørt om hu som skulle bare, men ikke akkurat nå. Men nå begynner det å haste med å få gjort unna ting & tang a.s  Husarbeid må en jo gjøre hver dag, så nå må jeg sortere klesvaska, for den kan jeg ikke ta på søndager syns jeg. Og så skal jeg ordne middag kort etterfulgt av oppvask. Og ja, nå skjønner du hvorfor timene bare flyr avgårde. For her sitter jeg å finner opp unnskyldninger for å ikke sette igang på flyvende flekken. Skal fortsette å sortere bilder og papirer og diverse, men det gruer jeg meg til. Det er et møysommelig arbeid, og jeg er litt redd for å kaste noe viktig. Når alt er ferdig sortert  så skal det kastes, der kommer den store utfordringa. Jeg misliker sterkt å be venner, familie og naboer om hjelp, en vil jo helst klare alt selv. Og hvis det ikke passer for noen , ja så står man der da. Prøvde å få søppeltaxi til å hente mine ting, men den tjenesten fungerer visstnok ikke her ute. Hadde det ikke vært for utleier som forbarmet seg over meg, så hadde jeg nok hatt skrotet her ennå. Men han sa det bare var å fylle opp hengeren, og det gjorde jeg til gangs. Komfyren som sto i leiligheta hadde brutt sammen, men utleier fixa ny. Så minus den så fylte jeg opp resten av hengeren med plast, mye papir og en del annet. Skulle tro det ble i orden da, men neida, hvis jeg fortsetter med rydde-prosjektet mitt, så blir det snart et nytt lass. Sanne mine ord

Skulle ønske jeg snart fikk plass til å bare bo her også. Men det er vel lys i tunnellen. Tante kommer en tur før det blir for dårlig føre. Hun tar da med lydbåndopptageren etter far samt noen lydbånd. + noe annet nips. Det hjelper jo litt. Det er utstyr jeg hverken kan bruke, eller har plass til. Vi skal bare gjennomgå båndene litt først for å sjekke at det ikke er opptak av familien, for hvis det er tilfelle skal jeg nok få det digitalisert først. Men jeg tror det er Jim Reeves og slikt på mesteparten av båndene, og han kan du ha for meg, og takk skal du ha

På mandag skal jeg prøve å få fatt i litt bobleplast til glasstingene som skal på loppis. Jeg har så mye at det ikke er morsomt en gang. Mer enn jeg får brukt på en livstid.

I september så vender camingfolket hjem fra sitt sommerlige opphold. Campinga stenger ned for vinteren, og da blir det mulig å hilse på dem igjen. Så med tanke på "finværet" vi har hatt ( joda, det har for det meste regna ) Så har jeg laget en liten sang om campinglivets gleder, som jeg velger å avslutte dette innlegget med.