Så mye å fortelle...
Så mye å fortelle og så liten lyst til å sitte foran skjermen igjen. På en måte så er det sånn, og jeg forstår hvis de som er innom bloggen min blir lei av å vente. Siden januar har jeg leid meg en leilighet og brukt vanvittig mye tid på å pakke ut, kaste, vaske rydde og alt som hører med. Nå som vi skriver juni har jeg fortsatt mange esker som skal gjennomgås, meste bilder men det må tas. Å flytte med mine egne ting er greit nok, men her er det arvegods fra mor, far, mormor og farmor i tillegg. Om det ikke var nok, så mistenker jeg forldrene mine for å ha vært hordere og er nå livredd for at folk vil tenke det om meg hvis jeg etterlater meg alle tingene slik de står nå.
Her om dagen var jeg på Power og leverte inn 5 gamle pcer etter far, ba dem ta backup på bilder og dokumenter. Fikk beskjed om at en pc var komplett ødelagt og de andre var det bilder av schäferhunder og dokumenter fra klubben, lite familiebilder, men det var som forventet. Men det er 9 år siden han forlot oss, så jeg tror at det er uten relevanse for klubben. De overfører alt på en minne-pinne, og det er like greit. For hva skal jeg med 5 ubrukelige pcer som bare tar plass ?!
I går var jeg der igjen med mors pc, hadde prøvd å starte den men da knurra den gitt. Så det blir samme prosess, men der forventer jeg meg mye bilder.
Tidligere i går så var jeg hos optiker og fikk meg bestilt noen nye briller, sist jeg kjøpte kom det på ca kr 10 000. Denne gangen så var de dobbelt så dyre + at jeg bestilte meg ett par databriller for det blir jo litt tid foran skjermen.
Der fikk jeg meg en overraskelse for å si det mildt. Sene kvelder med dårlig lys foran skjermen mens øynene renner av overbelastning er ingen god måte å ivareta øyehelsen på. Det venstre øyet hadde et slags grått slør over netthinnen som ikke kan kureres ( kanske med operasjon ) og hvis jeg ikke passer på nå så blir det værre. Det var mest sannsynlig aldersbetinget, kunne også være en tidlig forløper til grå stær. Så om en 14 dagers tid får jeg brillene, og da får jeg snart resultatet på om jeg var ærlig nok under synsprøven.
Tidligere i år klarte jeg å knekke to tenner på en gang, fleipa selv med at jeg hadde forsøkt å ta i mot en puck med tenna! Men selvbildet var ikke godt og smilet ble skjult bak en liten strek. Heldigvis er det ikke noe som ikke lar seg fikse, trenger bare tre ting: flink tannlege, kompositt og penger. Og jeg har svart belte i shopping, men nå må det snart bli stopp på uflaksen, for penga renner desverre feil vei.
Min egen sang om flytteprosess og sorg. Satt igjen med brudeslør og speiderhatt som jeg ikke aner hva jeg skal gjøre med.
